Dans som kunstform og mannfolk som danser med mannfolk har egentlig lite med tradisjonell ballett å gjøre. Dans har nemlig vært et militært anliggende i mange, mange år. En ferdighet med aner tilbake til norrøn tid.
Et topptrimmet militærkorps, to av landets sprekeste folkedansere og en ung spellemann med sans for offpist-kjøring på ski. Det er hovedingrediensene når Festspillene i Nord-Norge og Forsvarets musikkorps Nord-Norge (FMKN) byr på en fartsfylt scenisk fortelling om hva norsk musikk er. For musikk og dans er to sider av samme sak. Vi skal ikke påberope oss historisk korrekthet, og vi skal ta oss kunstneriske friheter. Men på lik linje med Forsvarets første musikkinspektør og finnmarkingen Ole Olsen lar vi oss fascinere av en nær norsk musikkhistorie med sitt mangfold av mer eller mindre troverdige kilder, gode historier og uomtvistelige fakta.
Et av de mest ikoniske kulturuttrykkene vi har i Norge er hallingkastet, altså det å sparke etter en hatt på en stokk når man danser halling, eller høfsar som det kalles på nordnorsk. Et av de eldste fotografiene som finnes i Norge viser et slikt hallingkast, og det er ingen tilfeldighet at danserne er i uniform. Dette var nemlig standard underholdning på moen lørdags kveld når det var regimentssamling. Mannlig tvekamp, der det danses «lausdans» til slåtter og poenget er å utfordre hverandre både fysisk og kunstnerisk.
Kruking og andre idrettsleker har med fysisk smidighet og styrke å gjøre, en militær egenskap som fortsatt står sentralt. Dannelse og oppførsel er et annet sentralt tema i militære sammenhenger. Offiserer fra alle samfunnsklasser skulle kunne føre seg i sosiale lag, kommunisere og bli tatt på alvor. Her har selskapsdansen vært en metode som fortsatt er i bruk. Krigsskolens årlige kadettball på Grand Hotel en av de større sosiale begivenhetene i hovedstaden, og foregås av et takt- og tonekurs med tradisjoner tilbake til 1700-tallet.
Og uten dans hadde vi neppe hatt noe musikkliv å skryte av i Norge. En brudemarsj kan være militær, en militær marsj kan være en folketone. Det er brudemarsjer, kulokker, militære signaler, folkedans og europeisk selskapsdans som er kildene til den norske musikktradisjonen. Før Norge fikk kringkasting på radio rundt 1925 var det militærmusikere eller spellemenn som leverte levende musikk til det norske folk. Og musikken var nært knyttet til bryllup, jubileer, markedsdager og andre sosiale sammenhenger.
Harstad og andre gamle garnisonsbyer har det til felles at man ofte har et fremragende musikk- og kulturliv. En sterkt bidragende årsak er den militære musikkvirksomheten gjennom flere desennier. Ved siden av sin tjeneste i korpsene har musikerne fungert som musikklærere, komponister, solister og dirigenter. Slik er det den dag i dag, og landets fem militærkorps har solid støtte fra både fra publikum og politikere i sine regioner.
I denne produksjonen medvirker den energiske felespilleren Erlend Viken - en musiker som står i spissen for sin egen Erlend Viken Trio, er medlem av Earlybird Stringband og har vunnet priser for sine plater med Aslak Brimi. Han komponerer musikk til Frikar Dance Company og har bidratt på en rekke plateutgivelser, senest med OnklP & De Fjerne Slektningene.
Dansekompaniet Kartellet som er festspillprofil i 2016, er aldri vanskelig å by opp til dans, særlig ikke når det fokuseres på folkedansens og tradisjonsmusikkens røtter. Kartellets Sigurd Johan Heide har ved flere anledninger samarbeidet med idémaker og regissør Anders Eriksson. Sist med en stor oppsetning under Barentsregionens 20-årsjbileum. Og når Anders og Sigurd byr opp til militær lausdans sammen med FMKN med gjester er det ikke for å spare på kruttet.
Anders Eriksson har bakgrunn som musiker og produsent, og har mange år bak seg i kreative stillinger i festivaler. Han driver nå eget produksjonsselskap Mansard Management, og har dessuten fått ansvar for å lede ILIOS-festivalen i Harstad.
Lausdans med kongelig meny!
Til denne forestillingen kan du også kjøpe billett som inkluderer kongecruise med Strønstad etter forestilling.
Les mer her.