En samtale om musikk, ytringsfrihet og nødvendigheten av å skape – akkompagnert av suppe, palestinsk rap og sundanesiske fredssanger.
Hvor farlig kan en sang bli?
Hva er det som gjør enkelte musikere så truende for regimer og makthavere at de forfølges, fengsles, tortureres og endog drepes for sin kunst? Hvorfor våger noen artister, komponister og musikere liv og trygghet for å skape og fremføre sin kunst? Og hvordan beholder man skapertrang og spilleglede under ekstreme forhold. Dette er noe av det musikerne Khaled Harara og Abazar Hamid samtale med Safemuseleder Jan Lothe Eriksen om. I tillegg blir det musikk og suppe så klart.
Khaled Harara, frittalende rapper fra Gaza i Palestina og fribyartist i Gøteborg siden 2013. Khaled ble født i Jemen og levde som flyktning i Gaza. I Gaza organiserte han workshops for ungdom. Verkstedene ble forbudt. Det ble også gruppen hans Palestinian Unit og kunstnerorganisasjon han var medlem av.
- Musikk er det mest kraftfulle språket. Mer kraftfullt enn våpen. Du kan drepe en kropp, men ikke ideer, sier Khaled Harara, som måtte rømme fra Gaza etter trusler på livet fra myndighetene der.
Abazar Hamid, fredssangeren fra Sudan som nå er fribymusiker i Harstad. I Khartoum slet han med sensur og trusler. Gjennom musikken håpet han å bidra til å bringe fred til Sudan. Han reiste rundt i landet og forsøkte å reformere de tradisjonelle arabiske hat-sangerne. Dette arbeidet og kritikken han fremførte mot regjeringen gav ham flere farlige fiender. I frykt for sitt liv måtte han og familien flykte fra landet i 2008, og dro i eksil til Kairo i Egypt.
Jan Lothe Eriksen er initiativtaker og prosjektleder for SafeMUSE, organisasjonen som arbeider for å skape nye muligheter for forfulgte og truede artister, musikere, komponister og tekstforfattere - i nært samarbeid med ytringsfrihetsorganisasjonen for musikere, Freemuse. SafeMUSE var sentral i arbeidet for å få Abazar og familien til Harstad.