NOTATER: NORDNORSK DEBATT LIVE av Nordlys: Norge sett fra Oslo

En selvransakende Nordlys-redaktør innrømmet at han tok feil da han vurderte å kutte kulturdekningen. VG-redaktøren var mer bekymret for mangelen på journalistikk fra invandrermiljøet enn fra Nord-Norge. Og bergenseren ga oss råd om hva nordnorske skribenter bør gjøre.

Med Gard Steiro, sjefredaktør VG, Helge Nitteberg, sjefredaktør Nordlys og Hilde Sandvik, redaktør tidsskriftet Broen. Debattleder: Gard Lehne Borch Michaelsen, Redaktør Medier 24. Fullt hus på Prandium, i dag også.

Vi skriver 2016: Tysfjordsaken ble opprullet i VG – to uker etterpå la VG ned distriktskontoret i Tromsø, der saken hadde sitt utspring.
- Vi måtte kutte kostnader. Kanskje vi ikke hadde gjort det samme i dag; det var vårt beste distriktskontor, men da føltes det rett, sa Steiro.

Helge Nitteberg, sjefredaktør Nordlys mener VG sin uttrekning var den siste spikeren i kista i den nasjonale dekningen av landsdelen. - Det taper de på. Tysfjordsaken ville aldri blitt gjort fra Oslo, sa han.

Steiro innrømmet da også at dekningen av landsdelen er blir dårligere. 
- Vi er til stede i de store sakene. Men vi har mistet kontaktnettet – og den daglige rapporteringen. Vi er avhengig av at andre starter saken i større grad. Men samtidig er det intet sted vi har flydd mer til enn Andøya. Men vi glapp på samfunnstopp-saken i Tromsø. Vi hadde ikke kontaktnettet. Så samarbeidet med Polaris-avisene (Harstad Tidende, iTromsø, Folkebladet, Altaposten osv) blir viktigere for oss.

Nitteberg skrøt av VG – og mente avisen har hatt de beste reportasjene rundt ambulansesaken. 
-Dere har løftet den opp på nasjonalt nivå, og gjort det bedre for oss å dekke den, sa Nitteberg, og innrømmet at det er lenge siden Nordlys har hatt en sak med nasjonal interesse.

- Annonsemarkedet har gjort at vi er blitt avhengig av våre abonnenter – og må være aktuell og relevant for dem. Men vi har bestemt oss for å løfte himmelen på noen områder. Vårt grep er Nordnorsk debatt, sa han; og la til at han så selv at det var avstand mellom nyhetsjournalistikken og den meningsbærende journalistikken.

- Sterke stemmer er bra, men det jeg er urolig for, er at man ikke får sterke nok redaksjoner som kan avsløre det noen ønsker å holde skjult, sa Steiro, og vektla at avisbransjen har gått fra klikkjournalistikk til konverterende journalistikk – man måler hvor mange abonnenter en sak skaper.

Hilde Sandvik, redaktør av tidsskriftet Broen roste de sterke nordnorske stemmene. 
Klarer man ikke å holde mediedekningen opp og at folk ikke kjenner seg igjen i det som blir presentert, slår det ut i politikken, sa hun, og konkluderte: Det er enormt viktig å ha regionale sterke stemmer som Skjalg Fjellheim, Egon Holstad og Anki Gerhardsen. Vi må verdsette de spissene. Utkikkspunktet har enormt mye å si for hva man sier. Det er grunnleggende vesentlig at man har folk her som ser på det som skjer i Oslo med de brillene man har fra sitt ståsted. Derfor leser jeg de markante stemmene fra nord – det er grunnleggende og sentralt – det kan fargelegge historien som kommer ut, som ellers er enormt Oslo-sentrert. Jeg var over en periode tre ganger på NRKs Dagsnytt 18, og var den som hadde vært mest på, utenfor Oslo. Harald Stanghelle hadde vært på 400 ganger …

Sandvik fortalte så at hun fyrte seg opp da Nordlys og Nitteberg ville slutte å skrive om kultur for det skapte så få klikk – det virket som at ingen ville ha det. 
- Da skyter man seg i foten, mente Sandvik.
Nitteberg kom med en sjelden innrømmelse: Jeg fikk mye kjeft for to år siden, da vi ikke sendt journalister til Festspillene. Jeg tok feil, og Sandvik hadde rett. Jeg fikk nye perspektiver på det, og vi har en bedre dekning i år enn på mange år, sa han.

NRK skulle vært representert, men et kansellert fly hindret oppmøte. Det hindret ikke debattantene å diskutere NRKs rolle. 
- NRK skal ikke drive med lønnsomhet. NRK kan investere i vesentlig journalistikk uten av det må betale seg. Jeg vil at NRK skal ta for seg mer av blindsonene. De smører tynt utover alt. NRK sin viktigste oppgave er der den betalte journalistikken ikke når frem, mente Nitteberg.

Sandvik mente at det manglet skikkelige krav til redaksjonene i distriktene. I Danmark har man satset på to sterke miljøet utenfor København. Man kunne sett på samme modell i Norge, mente hun.

Steiro sa på sin side at distriktssendingene til NRK er ei hellig ku i Norge. Han mente man ikke kan kritisere NRK uten at man først må si hvor flinke de er. Han er for et sterkt lisensfinansiert mediehus, men mener man må se på rollen og samspillet med andre mediehus. Skal man bruke så mye på Marienlyst, eller skal man bruke mer penger i distriktene?

Også landsdelen ble diskutert. 
Steiro mener innvandring er en større journalistisk blindsone enn Nord-Norge. - Vi har ikke kildene, vi har ikke kunnskapen og vi har ikke forståelsen. Vi blir jo totalt irrelevant for den del av befolkningen, mente han.
Også Nitteberg bekymret seg for blindsonene - men i landsdelen 
– Kanskje ikke i de største byene, men man kan gå inn i nesten et hvert kommunehus og finne korrupsjonslignende tilfeller som det ikke skrives om, trodde han.

Alle tre var enige om at nordlendingene ikke må bli for sutrete. 
- Uværet i Nord-Norge i påsken kom ikke landsdelen godt ut av. Man må være forsiktig med å rope «se meg» hele tiden, mente Steiro. Samtidig fikk han unison enighet om at bergenserne er verre. 
- Når Sandvik kom med råd til nordnorske skribenter hadde hun følgende å si: Vær relevante og faktaorienterte; analytiske og skarpe – og skriv med selvtillit. Og for all del, legg fra dere den provinsielle holdningen om at vi sitter her og ingen ser oss. Det er ikke sexy.